Siden sist, har vi kommet oss til Tanger. Det var meningen at vi skulle en tur innom Fez på veien, men med gradestokken oppunder 50 grader også der, ble vi trukket mot Tanger med sine stabile 25 grader, sol og strand. 11 timer med tog fra Marrakesh. Det er imidlertid en drittby. Kjedelig mat. Jeg har kontemplert i flere dager nå, om hvorvidt jeg skal prøve å spise hjerne. Boken jeg har drevet og lest, Hugh eats it all, kan fortelle at hjerne er fryktelig godt, sprøtt på utsiden og mykt og deilig inni. Jeg er ikke sikker på om jeg tør.
Vi har truffet en fyr som heter Said, han er to-og-tyve år, og gjør øyensynlig ingenting. Han fungerer (dårlig) som en slags guide for oss. Han har også lagt ut en masse om at han elsker å pule. Han sier at de fleste marokkanske jenter ikke vil ha sex før ekteskapet. Og de som vil ha det, er for det meste horer. Han sier at når han har sex med europeiske jenter, må han bruke en time på å kline, og kose med dem, mens med marokkanske jenter, er det bare å få av dem klærne før man lurer den inn. Jeg kommenterte at da måtte det jo være praktisk med den tradisjonelle marokkanske kjolen som gjør at kvinnene effektivt bare trenger å ha på seg ett klesplagg. Han sier at man ikke går rundt grøten i Marokko, at man først kommer med et kompliment til jenten, du har pene øyne, munn, kropp etc. før man spør om de vil pule. Jeg mistenker at dette henger sammen med at han kun har sex med prostituerte.
Ramadan har slått inn for fullt. Folk skuler på deg når du røyker på gaten, når du drikker vann, når du spiser. Steffen prøver ut ramadan i dag. Det gjør ham smålig gretten og vanskelig tilsnakkenes. Jeg har sagt til Said at jeg ikke kan ha ramadan fordi guden min, Dionyssus, ikke tillater det. Vi diskuterer religion en stund. Steffen irriterer seg over marokkanernes manglende evne til å tenke rasjonelt. Jeg prøver å fordype meg i Ulysses. Jeg skriver.
Og det er kanskje det beste med denne turen. Jeg har tid. Til å skrive. Til å lese. Til å tenke. Jeg har en tekstproduksjon som er, om ikke ekstrem, så i alle fall fornuftig. Kanskje det blir bok av det til slutt, selv om jeg ikke orker kun å holde på med den. Jeg har lest 4 bøker på en uke, og holder på med den 5.
Skjelettet av en meget vakker fugl,
bleket hvitt av solen, slik at det
fremdeles har en intens estetikk til seg.
De små ribbeina, åpent som til et skrik
der hjertet skulle ha vært.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar